Jeg er så takknemlig for at jeg er født i 1984. At jeg fikk oppleve å være blant de første jeg visste om med mobiltelefon i sekken og en PC med Netscape ærbødig plassert på spisestuebordet. I dag, bare 14 år etter min gulsvarte Motorola klapptelefon, har jeg bestilt iPhone 4. Den kommer til å endre alt. Igjen. Akkurat som reklamen sier.
Jeg er så glad jeg er født i 1984 nettopp fordi jeg har fått oppleve en teknologisk revolusjon som generasjonen etter meg allerede tar for gitt. Samtidig har jeg - i alle fall om jeg oppgir min forkjærlighet for risikoadferd - sannsynligvis mange Herrens år igjen med fortsatte kvantesprang å oppleve. Det virker så uendelig lenge siden morfar investerte en øyebrynshevende sum kronasjer for å utstyre bilen med en "mobil telefon" på størrelse med en middels ringperm. Men fra mine fremtidige barns perspektiv hendte det i dag morges. Utviklingen er virkelig eksplosiv. Eksponensiell.
Når det nylige så raskt blir gammelt, er det fint å tenke på at ekstremt gamle også kan bli nytt. Google har tidligere lansert tjenestene Google Books og Google Scholar som gjør et stort antall bøker og tidsskrift tilgjengelig online. Nå samarbeider de med israelske oldsaksmyndigheter om å benytte multispektral bildeteknologi (hva enn det måtte være) for å bevare Dødehavsrullene for all fremtid - for alle.
Ikke bare vil de ekstremt skjøre fragmentene av de 2000 år gamle rullene slippe unna videre skadelig behandling, og dermed bli bedre bevart for ettertiden. Google benytter det aller siste av teknologi for å skape langt klarere og mer detaljerte bilder av Dødehavsrullene enn hva teknologien på 1950-tallet var i stand til. For dem som har studert disse eldgamle rullene må det bli som å se dem for første gang.
Studier av morkne papyrusfragmenter er ikke noe som appellerer i like stor grad til alle mennesker. Det har frem til nå vært like greit, for de fleste samlinger av skriftruller, illuminerte manuskripter og annet oldsakslektyre er av hensyn til originalskriftenes skjørhet ikke tilgjengelig for allmennheten. Nå publiserer Google krystallklare bilder av Dødehavsrullene fritt tilgjengelig på Internett. Akkurat som min morfar ikke lenger måtte opp på kjøkkenet for å ringe den gangen på tidlig nittitall, må ikke lenger forskeren til Jerusalem for å se Dødehavsrullene i full detalj.
Kanskje Oxfords Bodleian Library kan åpnes for publikum på samme måte. Det gjør nemlig noe med forskningen vår å ha slike skatter tilgjengelig, i utallige eksemplarer og for all fremtid. På den annen side, det gjør fort noe med museumsvanene våre også. Og akkurat når det gjelder endring i stabile inntektskilder retter vi ikke alltid blikket mot fremtiden.
Jeg er så glad jeg er født i 1984 nettopp fordi jeg har fått oppleve en teknologisk revolusjon som generasjonen etter meg allerede tar for gitt. Samtidig har jeg - i alle fall om jeg oppgir min forkjærlighet for risikoadferd - sannsynligvis mange Herrens år igjen med fortsatte kvantesprang å oppleve. Det virker så uendelig lenge siden morfar investerte en øyebrynshevende sum kronasjer for å utstyre bilen med en "mobil telefon" på størrelse med en middels ringperm. Men fra mine fremtidige barns perspektiv hendte det i dag morges. Utviklingen er virkelig eksplosiv. Eksponensiell.
Når det nylige så raskt blir gammelt, er det fint å tenke på at ekstremt gamle også kan bli nytt. Google har tidligere lansert tjenestene Google Books og Google Scholar som gjør et stort antall bøker og tidsskrift tilgjengelig online. Nå samarbeider de med israelske oldsaksmyndigheter om å benytte multispektral bildeteknologi (hva enn det måtte være) for å bevare Dødehavsrullene for all fremtid - for alle.
Ikke bare vil de ekstremt skjøre fragmentene av de 2000 år gamle rullene slippe unna videre skadelig behandling, og dermed bli bedre bevart for ettertiden. Google benytter det aller siste av teknologi for å skape langt klarere og mer detaljerte bilder av Dødehavsrullene enn hva teknologien på 1950-tallet var i stand til. For dem som har studert disse eldgamle rullene må det bli som å se dem for første gang.
Studier av morkne papyrusfragmenter er ikke noe som appellerer i like stor grad til alle mennesker. Det har frem til nå vært like greit, for de fleste samlinger av skriftruller, illuminerte manuskripter og annet oldsakslektyre er av hensyn til originalskriftenes skjørhet ikke tilgjengelig for allmennheten. Nå publiserer Google krystallklare bilder av Dødehavsrullene fritt tilgjengelig på Internett. Akkurat som min morfar ikke lenger måtte opp på kjøkkenet for å ringe den gangen på tidlig nittitall, må ikke lenger forskeren til Jerusalem for å se Dødehavsrullene i full detalj.
Kanskje Oxfords Bodleian Library kan åpnes for publikum på samme måte. Det gjør nemlig noe med forskningen vår å ha slike skatter tilgjengelig, i utallige eksemplarer og for all fremtid. På den annen side, det gjør fort noe med museumsvanene våre også. Og akkurat når det gjelder endring i stabile inntektskilder retter vi ikke alltid blikket mot fremtiden.